Etter å ha krysset Spitsbergen på langs sammen med Børge Ousland, kom Børge med dette spørsmålet til meg på veien hjem; ” Hva er din store drøm Astrid”?”Min store drøm er å gå en lang og krevende rute i Antarktis, til Sydpolen”, var mitt svar!Dette var starten på det jeg nå har jobbet med i 2 år, og som er planlagt til å starte oktober 2017.
Drømmen min er å bli første kvinne til å gå ruten til Roald Amundsen til Sydpolen.
Og det er virkelig ingen som helst rute. Det er den mest kjente ruten i hele Antarktis,. Grunnlaget for erobringen av Sydpolen. Ferden som har blitt skolepensum i en hel verden. Historien alle har hørt om.
Det dramatiske kappløpet som utspant seg mellom det norske og det britiske teamet, om å nå Sydpolen først, har blitt omtalt, filmatisert og skrevet utallige bøker om.
Kappløpet som endte i tragedie og død for det britiske laget.
Kappløpet som har gitt oss dramatikk og utallige spennende fortellinger. Som har vist oss at eventyrlyst, oppdager og utferdstrangen alltid har vært sterke drivkrefter i oss mennesker. Det har fasinert og fått oss til å drømme! Da som nå!
De første til å nå polpunktet 1911, var Roald Amundsen og hans menn.
Sverre Hassel, Oskar Wisting, Olav Bjaaland og Helmer Hansen.
Nå 106 år etter den første gang ble gått, er det vel på tide at den blir gått av en dame, eller hva synes dere?
De startet 19 oktober 1911 fra Framheim ute ved Rosshavet med 52 hunder. 5 menn og fire hundespann.
Jeg skal også starte ute ved Rosshavet, og Hvalbukta, der Framheim engang lå. Sammen med min kamerat Bengt Rotmo.
I motsetning til dem som kom havveien med skuta Fram, skal vi skal bli flydd inn , så nærme deres startpunkt som det er mulig å komme, og lande på den flere hundre meter tykke havisen som dekker Hvalbukta.
Nå har hjemmet deres Framheim blitt med isen ut i havet og er forsvunnet for alltid. Så det vil vi ikke lenger finne.
De overvintret der ett helt år, da sommersesongen i Antarktis er svært kort, så kunne det ikke la seg gjøre å komme inn på isen, forberede seg og dra mot polpunktet på en og samme sommer.
De ble nødt til å overvintre og gjøre sine siste forberedelser der nede. Blant annet skyte mye sel, og frakte dette innover på isen. De hadde lagt ut flere depoter med selkjøtt og spekk innover isen, og merket stedene godt. Hele veien inn til de møtte fastland hadde de klargjort depoter første sommeren de var der. Så når neste sommer kom, i oktober 1911 var de klare til å sette av gårde.
Hvalbukta høres for meg ut som en hvilken som helst bukt, men det er den ikke. Den er på størrelse med Frankrike i areal, og har en havis som er ca 700 meter tykk. Denne havisen er i konstant bevegelse. Breen presser den utover mot havet, og den kalver store isstykker når den når kanten. Derfor har Framheim blitt presset ut i havet gjennom de 100 årene som har gått siden de var der nede.
På min tur skal vi ikke bruke hjelpemidler, som vindseil eller hunder. (det er ikke lov å bruke hunder iAntarktis lenger) Når jeg først skal gjøre en historisk tur, vil jeg gjøre det på den vanskeligste og hardeste måten, derfor skal jeg heller ikke legge ut depoter. Jeg vil ha en uslåelig rekord. Dette vil gjøre turen svært krevende.
Pulken min vil ha en startvekt på 120 kg. Det er utstyr, mat og brensel for å smelte is til drikkevann. Vi vil forbruke ca 1 kg pr dag i mat og brensel, så sakte blir den lettere.
Turen vil være på 1350 km og vi starter i okt/nov 2017, og vil bruke 70 dager på den. Dvs lenger tid en Amundsen brukte.
Grunnen til at turen vår tar lenger tid er at vi ikke skal bruke noen hjelpemidler som vindseil og lignende for å ta oss frem. Uten utlagte depoter blir det også mye tyngre. Dagsetappene våre vil gjennomsnittlig være på 22 km, og det er ikke sikkert alle blir så lange, spesielt i begynnelsen, når pulken er på sitt tyngste.
Utfordringene vi vil møte underveis vil i hovedsak være kulde, vind, høyde og bresprekker.
I dette området er det en gjennomsnittstemperatur på minus 40 grader. Vinden kan gjøre at vi kan få ned i -70 effektive kuldegrader. Det er kjent at det er sterke fallvinder, spesielt på deler av Axel Heiberg breen og inn mot platået.
Vi skal gjennom flere områder med store og farlige bresprekker, noe som krever gode forberedelser, og et våkent blikk.
Fra Ross Barrieren på 600-700 moh, skal vi opp Axel Heibergbreen til 3000 moh, Her kommer vi til Djevelens dansegulv som Amundsen kalte det. Et område så oppsprukket at det nesten var umulig å komme gjennom. Derfra skal vi inn på selve platået og videre til turens høyeste punkt, som er Titan Domen på 3200 moh.
I Antarktis tilsvarer denne høyden ca 4200 meters høyde i Himalaya. Luften er tynn og inneholder bare ca 70 % av oksygenen som luften normalt inneholder, noe som gjør at vi må ta forhåndsregler for ikke å få høydesyke. Amundsen beskrev hodepine og kvalme i sine bøker, noe som tyder på at de ble utsatt for høydesyke den gang også.
Amundsen og hans menn var fremme ved Sydpolpunktet 14 desember 1911.
Her satte de opp et telt med det norske flagg, og en liten vimpel med navnet FRAM og kalte det Polheim.
Amundesen skriver:
I teltet – i en liten pose- etterlot jeg et brev, skrevet til H.M Kongen med oplysning om, hvad vi hadde utrettet. Veien hjem var lang, og så meget kunde hænde, som kunne sette oss selv ut av stand til å berette om vår færd. Ved siden av dette brev skrev jeg en kort epistel til Scott, som jeg antok ville bli den første til at finde stedet.
Noe han ble 17 januar 1912. Brevene ble senere funnet i teltet hvor Scott og hans menn endte sin ferd, på veien tilbake til kysten.
Amundsen og hans menn kom tilbake til Framheim 25 januar 1912, da med 11 hunder, etter en ferd på 99 dager over isen.
Der kom skuta FRAM tilbake og hentet dem, og de begynte den lange ferden tilbake til sivilisasjonen., for å gi verden opplysningen om at Sørpolpunktet var nådd.
De skulle senere få vite at Kappløpet mot Briten Scott og hans menn endte med døden for det britiske laget. Det er også noe av grunnen til at erobringen av Sydpolen, blir sett på som det mest dramatiske kappløpet noensinne.
Planen vår er å nå polpunktet og 90 grader sør, ca 15 januar 2018.
#finndinsydpol #helsport #sorrehab #lofotentørrfisk #turjenter
