Hvor mange ganger kan det ikke være vanskelig og få tak på hvordan kroppen egentlig har det. Steller jeg pent med den? Burde jeg ha vært mer lydhør på signalene den gir.
Har du følt deg tynnslitt som et gammelt tau pga måten du lever livet ditt på. Eller som en strikk som er dradd i alle retninger? Det har jeg!
Når man blir sittende i ro får man tid til å tenke over mange ting.. her er noe av det som har sveipet innom hos meg i det siste.
Nå er det snart ”ferietid”!
Jeg tenker på hvordan jeg har jobbet og strevet i mange år, og hvor ”tøft ” det kan kjennes å få noen dager fri.. Ferie!! Meg!! Hjelp!!
Så kommer disse erkjennelsene da!
Sannheten om feriestarten er vel at jeg egentlig føler meg helt knekt. Kroppen er sliten og trett, og jeg kjenner jeg har hatt en tøff tid i det siste. Har du kjent den følelsen når ferien starter? Det tar mange dager før du lander.
Jeg må erkjenne det, jeg vet hvorfor jeg blir knekt. Jeg blir knekt av å stå på. Stå på, presse på, alltid stå på.
Å stå på er noe jeg alltid har gjort, og det har blitt min livsstil. Jeg vet knapt hvordan jeg skal leve på en annen måte. Jeg holder alltid på med noe, ett eller annet. Prøver å gjøre livet bedre for meg selv eller for andre. Det føles som om jeg går løs på livet. Alltid på utkikk etter en måte å forbedre ting på. Og så er det alle tankene da, om tingene jeg burde ha gjort.
Men så kommer denne ferietiden, jeg tvinges til å stoppe opp, og jeg må tenke meg om!
Jeg kan ikke fortsette å leve livet mitt på denne måten, alltid opptatt med noe, prøver å gjøre livet bedre. Står på. Allerede på første dag i ferien klarer jeg ikke å glede meg over den. Og jeg har gjort dette mot meg selv.
Har dere tenkt på at disse tankene kommer til oss av en grunn; – for å få oss til å lytte til dem.
Jeg tror også de kommer fordi jeg ikke ønsker å leve på denne måten. Nøyaktig de tingene jeg gjør for å holde livet mitt på sporet,- alt det som føles så tvingende nødvendig og uunngåelig, tapper meg for krefter og hindrer meg fra å finne det livet jeg egentlig lengter etter.
Tenk bare hvis du er i ferd med å slippe opp for bensin, det beste du kan gjøre er å senke farten, for å redusere forbruket, inntil du når neste stasjon. Men det vi gjør er å gi full gass, tråkke pedalen i bunn og håpe vi når frem i tide.
Ikke rart vi må stoppe opp i blant for å hvile, legge all travelhet og strev fra oss og la oss lades opp igjen.
Har dere tenkt på at den opprinnelige resepten lyder på ukentlig hvile. Hvorfor skal vi da føle at hvile er en slik luksus?
Egentlig så kjennes det ut som galskap , og skulle tro at man kan drive seg selv hardt gjennom hele året , og så prøve å rette det opp igjen i løpet av en kort ferie, for så å starte på igjen..
Og jeg vet at lettvinte løsninger som å si til seg selv at nå må jeg roe ned ikke fungerer…i hvert fall ikke for meg…
Så riktig god ferie alle sammen, senk farten og hør etter hva din kropp vil fortelle deg! Hva er best for deg? Er det på tide med noen endringer, eller å gå noen nye veier? #finndinsydpol
