Om Astrid Furholt

Drømmen om en lang og tøff tur!

Det gjør at drømmen min om en lang og ekstrem tur i Antarktis var en drøm jeg ikke kunne la ligge. Den har vært der lenge og modnet seg over tid.
Etter å ha diskutert den med Børge Ousland, var det bare å sette i gang. Børge hjalp meg å finne den rette ruten, en helt spesiell rute som ingen kvinner hittil har klart å gå. Den vil være unik på mange måter, og det at den er historisk gjør at den vil være et enormt høyt mål og jobbe mot. Det vil trolig også legges merke til at en kvinne skal gå denne ruten.

Siden det ble bestemt hvilken rute jeg skulle gå, har ikke tankene vært andre steder enn på tur, Sydpolen 24/7.

Litteratur skal leses, erfaringer fra andre skal innhentes, sammen med egne erfaringer skal det settes i system. Jeg må finne ut hvor mine kunnskapshull er, og de skal fylles. Ingenting skal overlates til tilfeldighetene.

Jeg vet at drømmen min kan virke noen nummer for stor, men jeg tror det er mulig!

Jeg har blitt ”gammel nok” til å kunne gjennomføre en slik tur. Det går på at jeg er gjennomtrent og ekstremt utholdende, og at vilje, ro og erfaring er på plass. Dette vil være nødvendige kvaliteter for å klare meg under tunge og tøffe forhold i 80 dager.

Fra jeg var yngre har jeg vært fasinert av ekstreme idretter, de som fikk blodet til å bruse. Det førte til at jeg valgte ganske utradisjonelt i forhold til sport. Jeg drev i mange år med elvepadling og har flere nasjonale medaljer fra den tiden. Jeg elsket sporten min, utfordringene og spenningen det gav meg. De ville strykene, og utfordringene med å mestre dem på en sikker måte. Disse erfaringene fra tidligere gjør at jeg også nå er opptatt av sikkerhet og å ha overblikket. Noe jeg vil trenge i de oppsprukne områdene i Antarktis.

Jeg vil følge drømmen før det er for sent!

Mye av min motivasjon henter jeg fra jobben min som kreftsykepleier. De mange møtene mine med pasienter, og opplevelser som setter seg under huden. Alle de flotte menneskene jeg har truffet, som kjempet for å overleve, eller for å få noen dager til.

Møtene har gitt meg mange perspektiv på det å leve. På livet.

Jeg har sett hvor korte grensene mellom liv og død, gjort og ugjort kan være. Smerten over alle drømmene som ikke ble satt ut i live, fordi tiden rant ut.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt mine pasienter si, at de skulle ha gjort mer for å oppnå det de drømte om. At de ikke skulle ha utsatt, men våget mer. Levd mer. Og det rådet vil jeg følge. Jeg vil følge drømmen før det er for sent!

Noe av det viktigste for å nå mine mål, er min vilje, mitt brennende ønske, og sulten på å gjennomføre det jeg setter meg fore. Jeg jobber hardt, og er villig til å gjøre det som må til for å finne løsninger, så jeg kan oppnå mine mål og drømmer.

Jeg har jobbet hardt  og mye for å spare penger til turene mine, men nå trenger jeg hjelp utenfra. Kostnadene er for store til at jeg har mulighet til å klare det alene denne gangen.

Det kjennes nedverdigende og skulle be om pengestøtte, men jeg vet at valget står mellom å gjøre det, eller å gi opp drømmen.

Mitt ønske er at flere skal ta disse menneskenes erkjennelser på alvor å gjøre noe med sin drøm, før det er for sent!

Hva er din drøm?  #finndinsydpol

Dette enkle lille spørsmålet, som kan få deg til å tenke så mye. Eller til og med å sette ord på noe du egentlig ikke tørr, eller tror du klarer.
Hva med å sette ord på det? Hva med å prøve?

Jeg skal heie på deg når du jakter på din sydpol!

Det kan bety hardt arbeid, noen forsakelser, noen dørstokkmil som må forseres, at man må ta noen valg, og stå for dem. Men det kommer til å være verd det. Jeg tror mine pasienter vet og har kjent det på kroppen, hva det vil si å ikke ha prøvd, og ikke ha tatt sjansen. La oss ta deres ord på alvor, å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, mens vi enda har muligheten!