Finndinsydpol.no siden min er endelig ferdig!
Jeg er både spent og nervøs for hvordan den vil bli tatt imot! Men, jeg er mest spent på om du vil synes det ville ha vært kult å bli med meg til Sydpolen?
Om du vil få lyst til å ha bildet ditt på pulken min, og gå for en egen drøm?
Om du som min støttespiller vil synes det er kult å få jevnlig ”inside” information om prosjektet, og hvordan det skrider frem.
Det var deilig å endelig fått sluppet ut www.finndinsydpol.no siden min. Dette prosjektet jeg har sittet å fundert og tenkt ut nå, mens jeg har vært sittende i ro pga operasjonene i armen og benet i vår. Det er alt dette som har vært med på å holde meg oppe, og som er resultatet av utallige timer på verandaen, og inne i en liten leiligheten, hvor de 4 veggene ikke er så veldig inspirerende lenger.
Jeg har gjort mine daglige øvelser og trening, og brukt tiden imellom til å skrive. Noen dager bare små setninger, og noen dager raser det ut masse.
Den ene operasjonen var i høyrearmen, så i begynnelsen var det helt umulig å bruke den når jeg skulle skrive, så det har vært mye skriving med bare en hånd, og det med feil hånd også.
Jeg må innrømme at jeg har vært rimelig frustrert noen ganger, når noen bra tanker poppet opp, og jeg ikke rakk å skrive dem ned fordi det gikk for seint med bare en hånd, og vips så var de borte igjen.. Men jeg ble heldigvis litt kjappere etter hvert.( ikke til å tenke, men til å skrive:-)
Det forundrer meg stadig hvor mange nye veier jeg må innom gjennom dette prosjektet mitt. Det er ikke bare å trene og dra til Antarktis for å gå ruten til Roald Amundsen. Det er mange ting å lære om andre ting en bare rene ekspedisjonsforberedelser.
Jeg har aldri vært en racer til å skrive, så det kjennes helt merkelig ut og skulle skrive ned masse tanker, og faktisk sitte og forme noe jeg har lyst til å dele, og som jeg har tro på vil bli morsomt for andre å bli med på.
Finndinsydpol tankene har kvernet rundt i hodet mitt lenge, og litt etter litt tok det form.
Det er rart med disse ”hemmelighetene ” våre, de store drømmene, de vi helst vil holde for oss selv. De kan få oss til å gjøre mye rart. Ofte tenker vi på dem som noe negativt, ting vi ikke vil folk skal vite om oss.
Men, så er det disse tingene som foregår i hjertet vårt. Disse vakre tingene. De som tar form som sterke ønsker, en lengsel, en higen, eller det som gir deg tårer i øynene og rører noe dypt inni deg. Det som gjør at du begynner å åpne døren for å slippe det til. Det som fører til at du ikke vil gi slipp på den veien du går.
Du vil åpne opp mer og mer, og glede deg over de tingene som skjer. Selv om det tar deg langt utenfor både komfortsoner, og det du har av ferdigheter. Tenk så rart, det kjennes allikevel trygt. Ene og alene fordi du følger ditt eget hjerte, og din innerste drøm.
Finndinsydpol er en sånn ”hemmelighet” for meg. Det har vært min drøm siden jeg startet å dra på ekspedisjoner og dele min drivkraft, grunnen for at jeg gjør det jeg gjør.Men jeg har ikke visst hvordan jeg skulle gjøre det, så det er nå rart å se på at det var finndinsydpol det skulle ta form som.
I jobben som kreftsykepleier har jeg gjennom mange møter med mennesker på slutten av livet, ofte altfor korte liv, hatt disse samtalene som setter spor. De som gjør at du kjenner på at du er både sårbar og dødelig.
Det har gjort at jeg har bestemt meg for å ”leve mer” mens jeg kan, ”jeg vil leve mens jeg er i live”. Jeg vil våge å gå for den store drømmen, den som gir meg hjertebank, og jeg vil lytte mer til min ”indre stemme”, og ikke høre så mye på hva andre mener er best for meg. Og, jeg vil dele dette, jeg vil dele hvorfor jeg gjør det.
Jeg trengte å bli minnet på at min tid her på jorden er tilmålt, og at jeg bør forvalte den godt. Kanskje flere enn meg trenger den påminnelsen?
Hvis du kunne drømme en stor drøm, en som ingen ville le eller fnyse av.. hva ville det være?
Ville du være redd for å nevne det høyt?
Gjennom finndinsydpol, har jeg lyst til å inspirere deg til å gå for din drøm. Jeg har lyst til at du bruker tid på å kjenne etter om du har en drøm som ligger der, umoden, uåpnet.
Eller, du vet kanskje om den allerede? Men, du har ikke tatt tak i den.
Drømmen kan være hva som helst, ingen andre enn deg selv skal fortelle deg hva den er. Den kan være liten eller stor, det avgjør du helt selv.
Det utrolig kule er at du kan få muligheten til å få bildet ditt på pulken min, som jeg skal trekke med meg på den 70 dager lange historiske turen. De 1350 km i minus 40 grader, for å bli første dame i verden til å gå ruten Roald Amundsen gikk da han erobret Sydpolen.
Du kan bruke det som ”ditt bevis” på at du vil gå for en drøm, og sette deg et mål som du kan jobbe mot samtidig som jeg jobber mot mitt Sydpolmål.
Mitt ønske er at vi kan dele fra de ulike veiene vi går og finne inspirasjon og glede med å heie på hverandre!
Og min bonus er at jeg kan ”se på deg” når jeg går der ute og sliter, og tenke med stolthet på at du har tatt tak og gått for en drøm! Fordi jeg turde å dele min ”hemmelighet”….
#finndinsydpol
